Hva er formueskatt?
Formueskatt er en skatt på netto formue som egner seg for en person eller en bedrift. Netto formue er differansen mellom å tjene av eiendeler og gjeld. Formueskatt kan være et betydelig skattekrav for personer eller bedrifter med høy formue, spesielt dersom de har eiendeler som aksjer og eiendom.
Som eksempel kan en bedriftseier med en verdifull bedrift som har begrenset inntekt, likevel bli skattepliktig på grunn av høy nettoformue. Dette kan føre til at bedriftseier vurderer å flytte virksomheten eller seg selv til et sted med lavere formueskatt, som for eksempel Vesterålen eller Sveits, som er litt i vinden.
Det er viktig å merke seg at formueskatt kan påvirke beslutninger om hvor en person eller bedrift ønsker etablere seg eller investere. Hvordan formueskatt fungerer og hvordan den kan påvirke økonomien til en person eller bedrift er derfor viktig.
Nye skatteregler
Fra 01.01.2022 kom nye endringer i kraft. Disse endringene kom som resultat av statsbudsjettet som ble vedtatt høsten 2021. Formuesskatten økes generelt gjennom å øke skattesatsen samt verdsettelsen av aksjer, dyre primærboliger, sekundærboliger og fritidsboliger.
I kommuner som krever inn full formuesskatt økes satsen fra 0,85% til 0,95%
Bunnfradraget for enkeltpersoner har økt fra 1,5 millioner til 1,7 millioner. Dette gjelder både for skatt til staten og kommunen. Grensen for ektefeller økte fra 3 millioner til 3,4 millioner kroner.
Det er lagt til et nytt trinn i formuesskatten for formue over 20 millioner. Det beskattes 1,1% hvor 0,4% er til staten og 0,7% er til kommunen. For formue mellom bunnfradraget og 20 millioner økte andelen til staten med 0,1% og ny sats er 0,95%. Det nye trinnet rammer personer med høy formue eller som eier bedrifter med høye verdier. I tillegg til dette ble også verdsettelsen løftet.
Verdsettelse
Endringene fra 2022 påvirkes i veldig stor grad av hvordan verdien av eiendom beregnes. Aksjer blir verdsatt med 75% av tjene nå, i stedet for 55% tidligere, og driftsmidler endres også på lik måte.
Næringseiendom får en beregnet verdi på 75% av leieverdi. Dette gjelder uansett om den leies ut eller ikke. Denne skal imidlertid ikke overstige 75% av salgsverdien av eiendommen.
Primærbolig skal fortsatt verdsettes til 25% av salgsverdi. Dette gjelder så lenge salgsverdien ikke er høyere enn 10 millioner kr. Verdi over 10 millioner verdsett til 50%.
Sekundære boliger verdsettes nå til 95% i stedet for 90% som i fjor. Formuesverdien på fritidsboliger øker med 25 prosent i forhold til å tjene som skal settes inn i skattemeldingen for i fjor.
Kort fortalt kan vi si at man nå skal betale formuesskatt på 0,95% på verdier over 1,7 millioner kroner. Dersom det man tjener overstiger 20 millioner kroner økes statens andel av skatten slik at man skal betale en formueskatt på 1,1%.